Store norske leksikon – mest lest av barn og ungdom

Da vi tok over som ny redaksjon i Store norske leksikon (SNL), oppdaga vi raskt noko interessant med lesertala: Dei mest leste artiklane våre er slike som «buddhismen», «1814», «samer» og «Henrik Ibsen». Kva har desse til felles? Jo, dei har tema elevane lærer om i skulen. Konklusjonen var klar: SNL er leksehjelpar for alle elevane i landet.

Minst ein tredel av dei over 100 000 daglege lesarane er barn og ungdom. Tradisjonelt har leksikon likevel blitt laga med tanke på vaksne. Derfor har vi dei siste åra jobba med å tilpasse nettsida til barn og unge. Skriv du enklare, får du ikkje berre med deg elevane, men det blir også lettare for alle oss andre som ikkje er ekspertar på absolutt alt frå før.

Her er våre åtte råd for å lage nettsider for vaksne til ei god netteneste også for barn og unge:

  1. Finn ut kva ungane les, og kor gamle dei yngste lesarane er
  2. Finn ut når dei treng innhaldet ditt
  3. Lag innhald barn og ungdom søkjer etter
  4. Skriv enkelt
  5. Tenk over at barn og unge ikkje kan alt om kjeldekritikk
  6. Ver enkle å få kontakt med
  7. Ver ein trygg og triveleg plass å vere på
  8. Ver enkle å bruke

 

1. Finn ut kva ungane les, og kor gamle dei yngste lesarane er

Første steg er å analysere: Barn og unge les kanskje ikkje det same innhaldet som dei vaksne lesarane dine. Vi i SNL har som ideal at kvar artikkel skal vere mogleg å lese for den yngste lesergruppa som treng artikkelen. Alderen på dei yngste varierer med innhaldet: Du lærer ikkje om Kant før langt ut i tenåra, medan sjetteklassingar godt kan trenge å lese om Romerriket.

Under er dei hundre mest leste artiklane i SNL i 2014. Dei blå er artiklar om ting elevar skal lære om på skulen (Sjekk læreplanar og kompetansemål hos  Undervisningsdirektoratet (Udir). Dei grøne blir lest av vaksne som er redde for helsa si. Dei gule er ord folk ikkje heilt veit kva betyr, og dei røde er saker som var på dagsorden i 2014 (klikk bilete for større versjon):

standard_snl100-2014-3ed5

2. Finn ut når dei treng innhaldet ditt

Lesemønstra kan variere veldig etter ulikt innhald på nettsida di. Finn ut når barn og unge treng ulikt innhald, og oppdater når dei treng det. Hos SNL veit vi at elevar år etter år les om den kalde krigen. Men plutseleg dukkar det opp nye behov: I 2014 skulle alle elevar lære ekstra mykje om Grunnlova. Vi skuletilpassa artikkelen om 1814 , og den blei ein slager med 80 000 lesarar.

Her kan du sjå kor ulike lesemønstre ulike artiklar har i SNL (klikk bilete for større versjon):

Kva folk les når-statistikk WJA

 

PS: IKKJE oppgrader nettsida når lesarane treng deg som mest! Til dømes ikkje i eksamenstida.

3. Lag innhald barn og ungdom søkjer etter

Burde du tilby innhald du ikkje har i dag? Da vi i SNL fann ut at elevane treng oss, bestemte vi oss for å byggje opp innhaldet elevar skal lære om meir systematisk. Vi tråler lærebøker etter oppslagsord. No er det bestemt at elevar skal ha tilgang til SNL under eksamen. Det gjer det enda viktigare for oss å vere gode på alt dei skal kunne.

4. Skriv enkelt

No kjem den vanskelege delen av jobben: Skriv så barn og ungdom forstår. Sjølv om det er ei grense for kor mykje du kan forenkle utan at presisjonen forsvinn, kan du kome langt. I SNL trur vi det er ein samanheng mellom det som er klart tenkt og det som er klart formulert. Ved å jobbe med teksten kan du forklare kompliserte ting i eit enkelt språk. Det betyr:

  • Ein lettlest ingress som gjer at alle får med seg det viktigaste. Om dei første linjene er vanskelege, mistar du lesarar med ein gong.
  • Stigande vanskegrad: Start lett. Spar det kompliserte til slutt.
  • Bilete. (OBS: Alle les tekstar under bileta.)
  • Mange avsnitt med eitt poeng i kvart avsnitt.
  • Overskrifter: Då kan folk scanne teksten og finne svaret ein leitar etter.
  • Korte setningar. Fordi korte setningar er betre enn lange.
  • God tekstbinding. (Td. når ei setning syner tilbake til den førre).
  • Ord og omgrep som er forståelege for alle (om du kan).

Lær barna nye omgrep ved å forklare undervegs. Bruk parenteser: læren om sopp (mykologi), lenk til forklaring (mykhoriza) eller forklare omkrepet i samanheng.

5. Tenk over at barn og unge ikkje kan alt om kjeldekritikk

Barn og unge stoler på det dei les, og det tar tid å lære seg kjeldekritikk. Har du ei nettside barn bruker, må du passe på at innhaldet er til å stole på og at det er lett å sjå kven som står bak.

Hos SNL har vi som prinsipp at innhaldet skal stemme med den rådande vitskapen. 450 fagfolk har ansvaret for kvar sine fagområde. I tillegg skal det vere lett å vere kjeldekritisk hos oss. Det står når ein artikkel er oppdatert og av kven, og du kan lese meir om den som har ansvaret for innhaldet. Alle artiklar har ei oppskrift for korleis dei kan sitere og kva gjenbruk som er lov.

Med nær 200 000 artiklar, går det ikkje an å passe på at alt er “sant” til ei kvar tid. Men det går an å vere så truverdig som mogleg. Som ein elev spurte under artikkelen om andre verdskrig “Er all informasjonen her helt riktig?” Vi svarte sånn:
Takk for godt spørsmål. Alle artiklene i leksikonet er skrevet av fagpersoner, og skal være basert på pålitelige kilder. Du skal derfor kunne stole på informasjonen du finner her. Samtidig er det viktig å huske på at det alltid finnes ulike perspektiver på historien, og at kunnskapen vår om historien forandrer seg. Dermed kan det også være litt forskjellige meninger om hva som er «sant», og det kan også endre seg over tid. Dersom det er ting du lurer på i artikkelen, er det bare å spørre.

6. Ver enkle å få kontakt med

Barn og ungdom er flinke til å spørje og dei blir glade for svar. Det er lurt å vere enkle å få tak i. I SNL har vi eit kommentarfelt under kvar einaste artikkel. Barn og unge bruker feltet flittig til å spørje om ting dei ikke finn eller forstår. Vi sett vår ære i å svare så raskt det går an. I tillegg svarer vi der kidsa er – i sosiale media. Så når ein klasse i storefri oppdagar at vi svarer på Twitter, kan det hende vi ikkje får tid til lønsj:

 

Twitterdialog 3 med skoleelev

7. Ver ein trygg og triveleg plass å vere på

Det skal vere ei god oppleving å diskutere eller stille spørsmål i kommentarfeltet vårt. Vi modererer kommentarfelta og dei fagansvarlege får beskjed om å svare imøtekommande og hyggeleg, sjølv dersom spørsmåla er veldig enkle.

I gamle dagar var leksikon til sals, men no er SNL er gratis, så alle kan få tilgang til den same kunnskapen. For oss er det også viktig at innhaldet skal vere heilt uavhengig av kommersielle omsyn. Derfor har vi ingen reklamer barna kan støyte på. (I staden har vi jobba for og fått til inntekter frå kulturdepartementet og frå medlemane vår – alle dei åtte universiteta, Fritt Ord, Sparebankstiftelsen, NFF og Videnskabs-Akademiet).

Vi passar på at lenkene våre ikkje leier til reklame – eller til innhald barn ikkje bør sjå. Til dømes har vi vald ikkje å leggje inn video der tilfeldig innhald følgjer etter, sjølv om YouTube-filmen om aerosoler kunne ha illustrert lukten etter regn på ein vakker måte.

8. Ver enkle å bruke

Å designe for barn og unge treng ikkje å bety eigne barnesider. Det går an å file og forenkle både språk og på utforming på dei vanlege nettsidene dine. Ved å lage nettsider som passar for barn og unge, blir sidene betre å bruke for alle andre også.

Da SNL lanserte nye nettsider i 2013, var det viktigaste at grensesnittet skulle vere enkelt. Vi har både ganske unge og ganske gamle (og lite digitaliserte) brukarar. Båe gruppene har behov for enkel navigasjon. Vi valde ei enkel, rein og strukturert utforming som gir ei rolig oppleving. Designet er responsivt, så vi er lette å lese på ulike plattformer. I 2014 blei vi belønna med to av Designrådets priser: «Merket for god design» og «Design for alle». Det siste er ein pris for universell utforming, og vi er den første nettsida som får prisen. Fordi vi tenkte på barna er nettsida er blitt tilgjengeleg for fleire målgrupper enn før, også blant vaksne.

snl10_carlsen

Hva tenker en 6. klasse om trygg bruk av internett?

På Bra Digital ønsker vi å høre fra barn og unge hva de mener om internett og hva som skal til for at de føler seg trygge.

Vi har spurt 6. klassinger på Volla skole om hva som skal til for at internett er en trygg arena for dem, det handlet mye om bilder.

Oppsummert er budskapet fra 6. klassingene:

  • At det går an å vite at et bilde kan bli slettet
  • Ingen skal legge ut bilder av meg som jeg ikke vet om
  • Vist noen snoker på meg på nettet vil jeg vite hvem det er.
  • At jeg kunne blokkere de som skriver stygge ting.
  • Ikke legge ut bilder av meg eller andre uten at vi veit om det.
  • Blokkere de som er stygge mot meg.
  • At der er regler som alle må følge på Internett.
  • Alle bør følge aldersgrensene på diverse ting.
  • At det ikke er så mye reklame pga det kan hende at noe av det er svindel.
  • At folk ikke ber om passordet ditt og at folk ikke er strenge.
  • At foreldre følger med på oss!
  • En »blokkerknapp».
  • At mamma eller pappa er med oss når vi er på Internett.
  • At vis man opplever noe på nett så burde det finne ett sted på nett der man kan si i fra hvis noe har skjedd
  • At folk slutter å legge ut bilder av folk når dem ikke vet det

Vi ønsker å høre fra barn og unge i hele landet hva de mener, hva mener du?

Kan barna gjøre internett trygt?

Av Barbro Hardersen, Prosjektleder Medietilsynets Trygg bruk og Torgeir Waterhouse, direktør internett og nye medier i IKT-Norge

Nei. Ikke alene. Men, etter over 10 år med rådgivning til barn og voksne om hvordan bli smarte og trygge nettnavigatører, vil vi gi barna nye muligheter for å bidra til å trygge ”sitt” Internett.

Nett er fortsatt fett

Selvsagt trenger vi alle fortsatt veiledning for unngå uheldige hendelser på nett. Medietilsynets «Barn og medier 2014» viste at internett er barn og unges hovedkilde til underholdning, kommunikasjon og kunnskap. Undersøkelsen viser også at 7 av 10 vet hvordan de skal melde fra om noe uønsket skjer. Men, bare 2 av 10 gjør det. Når barn har kunnskapen om hvordan de kan si i fra, hvorfor gjør de det ikke? Opplever de det ikke så krenkende som voksne kan tro? Er terskelen for å si fra for høy? Vi vet ikke. Men vi vet at halvparten av de som har sagt fra om et problem opplever at de får hjelp. 27 prosent sier at de ikke fikk hjelp, mens 26 prosent vet ikke om de fikk hjelp. Det er for dårlig.

I dag, 10.februar, er det Trygg bruk-dagen, og Norge markerer dagen som en del av det europeiske Safer Internet Day 2015. Årets tema er Lets create a better i Internet together. La oss sammen skape et tryggere internett for barn og unge. Men hvordan gjør vi det?

Det er opplagt at barn og unge selv har et ansvar for hvordan de oppfører seg mot hverandre og bruker internett, og at det er foreldrene som har hovedansvaret. Samtidig har både skole, offentlig sektor forøvrig, frivillige organisasjoner som jobber på området og bransjen et betydelig ansvar.

Til sammen har vi ansvar for mye, eksempelvis har skole og offentlig sektor et betydelig ansvar for opplæring og kompetanse utvikling hos barn og unge. Frivillig sektor og andre som uttaler seg om barn og unge på nett har bla. et ansvar for å hjelpe, ikke skremme. Bransjen har et opplagt ansvar for å være tilgjengelig for brukerene sine, og ikke minst sørge for at tjenester rettet mot barn og unge er tilpasset dem som målgruppe og de spesielle behovene som skiller dem fra voksne brukere. Det er også derfor vi lanserte veiledningstjenesten Bra Digital på bradigital.no i 2014.

Små stemmer har rett til å bli hørt – store stemmer har ansvar for å lytte

I dag sparker vi i gang bradigital-stafetten! Flere bransjeaktører tar et tydelig samfunnsansvar ved å bidra til et trygt internett for barn og unge. Det er flere måter å gjøre dette på, blant annet ved å gi barn mulighet til å rapportere innhold de selv synes er ubehagelig.

Det er viktig at alle  som tilbyr nettinnhold til barn og unge i Norge legger til rette for at de yngste brukerene har andre behov . I dag gir Barneombudet startskuddet til bradigital-stafetten hvor store og små tjeneste- og innholdsleverandører utfordres til å vise hvordan de gjør internett tryggere for barn. Slik ønsker vi at barn, bransje og myndigheter sammen kan samarbeide for å gjøre internett tryggere for barn og unge – og vi vil samle innspillene og gode råd på bradigital.no.

Og det beste av alt? På bradigital.no kan barn selv nå også melde inn ønsker for ”drømmenettet” direkte til  bransjefolk. Hva kan barn fortelle oss om hvordan internett kan bli trygt og bra for dem? Vi tar barna på alvor, nå er det bransjens tur. Vi ønsker dem velkommen.

Topp tre for Trygg bruk

Av Medietilsynet Trygg bruk

Medietilsynet Trygg bruk er, sammen med Røde Kors Kors på halsen, Norges Safer Internet Centre og jobber for å utvikle verktøy, spre informasjon og sikre samarbeid mellom parter som tilbyr tjenester, informasjon og verktøy rettet mot barn og unge og deres mediehverdag.

De tre viktigste tingene Medietilsynet gjør for å trygge og bedre internett for barn og unge er:

Barn og medier-undersøkelsene. De mest omfattende undersøkelsene av barn og unges medievaner i Norge. Sammen med Barnekonvsensjonen er Barn og medier-undersøkelsene utgangspunkt for alt arbeidet og alle ressursene vi utvikler som er rettet mot barn og unge selv og de voksne som skal hjelpe dem i deres mediehverdag.

Trygg bruk nettverket. Nettverket koordineres av Medietilsynet Trygg bruk og består av statlige og frivillige organisasjoner, NGO’er og kommersielle aktører som alle på sin måte jobber for å trygge og bedre nettet for unge brukere. Vi sprer informasjon og hjelpemidler, diskuterer aktuelle problemstillinger og utvikler nye ressurser.

Informasjon og verktøy. Vi passer på å ivareta barn og unges interesser og perspektiv når vi utvikler råd og hjelpemidler som er med på å gi dem tryggere og bedre opplevelser på nett, og sørger for at den informasjonen vi har når ut til både barn og unge og de voksne som har ansvar for å hjelpe og støtte dem, både hjemme på skolen og i samfunnet ellers.